Tilbake fra Etiopia

Grethe Elisabeth og Rikard har besøkt prosjektene som årets russ støtter.

Støtt Sygnarussen sitt misjonsprosjekt – konto nr: 3805.10.22030

Denne høsten var vi (Grethe og Rikard) så heldig å få lov til å reise til Etiopia for å besøke noen av prosjektene til NLM der. Vi reiste sammen med fire andre, to fra Danielsen og to fra Tryggheim, som også har Etiopia som misjonsland dette året.

Vi hadde en privatsjåfør som fulgte oss over alt vi dro. Det var lange avstander mellom alle plassene vi besøkte, og på turen fikk vi se og oppleve mange små landsbyer. Det var veldig mektig å se stråhus og folk som bodde langs gaten. Langs veien var det også mange unge gjetere som hadde store sabler eller pisker for å holde styr på dyreflokken.

Prosjektene vi støtter i Etiopia er arbeid på sykehus og skoler, i tillegg til samfunnsutvikling. Vi besøkte derfor sykehus både i Gidole og Arba Minch, i tillegg til to helsestasjoner langt fra allfarvei. For å komme dit kjørte vi på noe som kan sammenlignes med en dårlig traktorvei i mange timer, og vi fikk mange rare blikk fra landsbybefolkningen som kanskje ikke var vant
til landrovere fylt med hvite ungdommer.

I Gidole besøkte vi et sykehus som jobber sammen med NLM om RMM-prosjektet. Der fikk vi omvisning og direktøren kunne fortelle at prosjektet gav gode resultater. De hadde stråhytter hvor de gravide kvinnene kunne få bo før fødselen hvis de hadde lang reisevei til sykehuset. Mange damer hadde lang reisevei - opptil syv-åtte mil. De hadde også klasserom og egne hytter for å undervise kvinnene om kosthold, slik at barnet kunne få den næringen det trenger. Bare disse tiltakene gjør stor nytte for å redusere mor- og barnedødeligheten, som i Etiopia er skyhøy i forhold til i Norge.

Videre fra Gideole kjørte vi til en helsestasjon i nærheten av Konso. De hadde akkurat fått ny operasjonsstue og mange nye redskaper. Mange redskaper hadde de fått at av en annen organisasjon, men på grunn av mangel på opplæring kunne de ikke brukes. Her fortalte de at hver gang de fikk nytt utsyr av NLM, fikk de grundig gjennomgang og opplæring slik at de
kunne ta dem i bruk.

Neste dag kjørte vi til Geresse og et sykehus som var bare 8 måneder gammelt. Der møtte vi en 25 år gammel lege som viste oss rundt. De hadde ambulanse og akuttmottak og hver dag kom det mange innom. Like i nærheten var det en helsestasjon hvor RMM-prosjektet sto i fokus. Her kunne mødrene få komme og bo i forkant i fødselen, i tillegg til å få riktig oppfølging og undervisning om kosthold. I tillegg hadde de et tilbud noen dager i uka hvor mødrene kunne ta med seg barna for å få vaksine.

I Arba Minch var det største sykehuset vi besøkte. NLM begynte på midten av 1960-tallet å jobbe med sykehuset  her. Sykehuset drives nå av myndighetene, men NLM støtter prosjektet fortsatt. Sykehuset kan sammenlignes litt med Haukeland, for her hadde de det meste av avdelinger. Sykehuset tilbød pleie for de 1,5 millioner menneskene som bor i regionen og på sykehuset sov det 300-400 mennesker hver natt. Det lå mennesker i sykesenger på utsiden av bygget, og på rom det ville vært 2 pasienter i Norge var det kanskje
10 pasienter. Når et familiemedlem blir syk komer hele familien for å be og hilse på - så rundt hver sykeseng var det minst 5 familiemedlemmer. Vi fikk se kontorer som hedret norske NLM-leger, og de var høyt respektert og sett opp til av Etiopiske leger.


I Addis møtte vi en pensjonert lege som fortalte oss om RMM-prosjektet. Han hadde jobbet 11 år i Etiopia. Han fortalte hvordan RMM-prosjektet hadde reddet tusenvis av menneskers liv. Et stort problem var at svært mange døde av fistel, som kommer av at bekkenet ikke er ferdig utviklet og barnets hode er for stort. Derfor blir det dannet hull til endetarmen eller urinblæren ved at hodet til barnet stanger for å komme ut. Dette rammet spesielt mange unge jenter og konsekvensen er at de blir utstøtt fra familien og samfunnet. Det er fordi
det medbringer dårlig lukt å ha fistel. Men da NLM begynte sitt arbeid skjedde det store ting. Mange sykehus og helsestasjoner fikk opplæring og kompetanse nok til å operere de skadde. Legen fortalte at de hadde hatt mange kurs og han selv hadde vært med flere hundre operasjoner der kvinner har hatt fistel. Dette gjør at de kan få sitt vanlige liv tilbake og kontakten med familien gjenopprettet.

Vi var også på Tabor College i Awassa, hvor de har 9.-12.klasse og misjonsskole. På ungdomsskolen går det 750 elever, og på misjonsskolen går det ca. 100. På Tabor var det veldig mange elever fra fjerntliggende stammer. De valgte ofte å ta utdanning etter årene på Tabor, og var da kompetente nok til å reise tilbake og gjøre en forskjell i stammen. Dette er bedre enn at det kommer fremmede, fordi de fra stammene har ofte mer lyst til å hjelpe
sine egne. Misjonsskolen utdanner kristne ledere, noe det er mangel på i Etiopia. Det er veldig mange menigheter uten pastor, og derfor er arbeidet på Tabor veldig viktig.

Hilsen Rikard og Grethe Elisabeth

 

Støtt Sygnarussen sitt misjonsprosjekt – konto nr: 3805.10.22030